en skriver et manus, har han hele tiden i tankene at teksten skal brukes til å gjøre personer levende i et scenisk miljø som et publikum kan se og høre. Det er et miljø hvor ulike kunstarter, musikk, dans, form og farge møtes. Sceneanvisningene gir direkte informasjon om hvordan et rom skal være møblert, hvordan rollene skal se ut og hvordan en replikk skal bli sagt. Det varierer selvsagt fra dramatisker til dramatiker hvor detaljerte sceneanvisningene er. Manuset med dialog og sceneanvisninger må så omformes til en forestilling. I et teater er det mange medarbeidere i tillegg til skuespillerene. Den kunstneriske lederen er teatersjefen. Han står ansvarlig for teaterets repertoar, det vil si hvilke skuespill teateret skal spille i løpet av et bestemt tidsrom. Når teatersjefen har valgt skuespill, er det regissørens oppgave å sette det opp og lage en forestilling av det. Regissøren må danne seg sin egen oppfatning om hva skuespillet egentlig vil uttrykke, hva temaet er, og han må velge sceniske virkemidler som er med på å formidle det til et publikum. Men regissøren setter ikke opp en forestilling alene, han samarbeider med skuespillerene og de andre medarbeiderene.
For å skape et scenemiljø som bidrar til helheten, samarbeider han med en scenog
raf. Hvis forestillingen krever musikk, sang og dans, kan regissøren arbeide med en komponist, en koreograf, som lager dansene og en musikalsk ansvarlig. Og sist, men ikke minst, regissøren arbeider nært sammen med skuespillerene - det er de som skal levendegjøre rollene og spille ut konflikten.

